Ok, så det er ikke alltid jeg er hypp på festing og full rulle i helgen. Mange ganger kan det være befriende å legge sminke, høye hæler og stress igjen hjemme og ta en tur på hytta. Hytta til familien vår ligger langt oppe i «huttiheita» (som vi også kaller det). 
Den er omgitt av vakker natur, en stor mengde andre hytter (som er mye større og mer luksuriøse), og turstier nok til å tilfredsstille selv den mest ihuga naturentusiast. Så fredag ettermiddag la vi turen opp til hytta, og stakk innom butikken for rasjoner av hyttemat. Det betyr selvsagt noe på boks, og selvsagt kvikklunsj og appelsiner – kan man gå tur i Norge uten det? Det er alltid iskaldt når vi kommer opp dit, men etter iherdig fyring i ovnen ble det altfor varmt, og vi ble helt slappe hele gjengen. Etter frokost lørdag morgen gikk vi en kjempelang tur langs flere stier vi kjenner til fra før, blant lyng og diverse skvetne smådyr. Det er en så fantastisk følelse å komme tilbake til hytta, med knallrøde, kalde kinn og sulten mage.
Skummel filmkveld på hytta
Jeg er ikke en stor skrekkfilm-fan, det må jeg si, men gjengen hadde andre planer. Hva er vel mer perfekt enn en skrekkfilm i den mørke, tomme skogen? Så da var jeg der da, med “It follows” og “We are still here” på skjermen. Jeg gjemte meg bak de koselige hytteputene når det ble for skummelt, og trøstet meg selv med Kvikklunsj. Men, jeg sov ikke så godt, altså. Vet du hvor mange lyder det er på ei hytte om natta? Så ble ikke helgen så rolig som jeg hadde håp om, men koselig var det! Vi kom hjem med overdose frisk luft og var slitne på den der gode måten, etter å ha gått for lange turer.